Telegrafiens historikk

Den spede begynnelse

Bakgrunnen for oppfinnelsen av telegrafen skjedde i New York i 1825.

Samuel Finley Breese Morse var kunstmaler og skulptør, og mens han arbeidet på et maleri av Marquis de La Fayette, fikk han av en budbringer en lapp som fortalte at hans kone var død. Samuel reiste straks hjem til New Haven, hvor de bodde. Der erfarte han at hans kone allerede var begravet, at hun hadde vært syk i flere uker og døde alene.

Han begynte da å arbeide med en idé om å kunne sende meldinger raskt over lange strekninger. Han brukte stadig mer tid på dette, og mindre tid på kunstarbeidet sitt.

I 1832, på en reise fra Boston, møtte han Charles Thomas Jackson. Han hadde eksperimentert med elektromagneter - kalt Jackson-magneten. At man kunne sende en eletrisk puls gjennom en lang kobbertråd inspirerte Morse.

Samuel begynte å arbeide med en kode bestående av korte og lange pulser. Først lagde han et system for tall, fordi han mente en kunne sende forhåndsdefinerte meldinger fra en kodebok etter et nummersystem. Etterhvert ble også bokstavene introdusert, fordi dette ville gi større fleksibilitet.

De hyppigst brukte bokstavene besto av få elementer. Som bokstaven "E", som besto av en kort puls, mens "X", "Z", "Q" osv var bokstaver som ble benyttet mer sjelden og de fikk da kodesammensetninger som besto av flere elementer.

Samuel Morse fikk hjelp av oppfinneren Joseph Henry, som ikke tok det så nøye med å patentere sine oppfinnelser. Morse tok patent på systemet og telegrafen var konstruert.

Det skulle ennå ta mange år før patentet skulle komme til nytte. Folk mente dette var noe tull - forsto ikke hensikten - og brydde seg ikke om oppfinnelsen. Morse manglet også kapital for å kunne videreutvikle oppfinnelsen. Penger ble det først en ordning med da Alfred Vail og Leonardo Gale ble partnere til Morse. Apparatet ble videreutviklet slik at en blyant satte streker og prikker på en papirstrimle etter hvert som tegnene ble sendt. (Herfra kom begrepet prikker og streker). Så kunne man dekode papirstrimmelen og skrive inn de bokstaver tegnene representerte i et telegram.

I 1842 annonserte Morse den første offentlige demonstrasjon av telegrafen, en demonstrasjon som ble en fiasko da noen fiskere klippet av kabelen som gikk over havnen i New York. I 1844 hadde kongressen godkjent oppfinnelsen, og Morse fikk finansiert bygging av en kabel mellom Washington og Baltimore, og den første meldingen "What hat God Wrought" ble sendt.

Nå oppdaget folk hvilken betydning dette kunne få, og investorene stilte opp kapital for videre utvikling og utbygging.

Telegrafen bygges ut

Etter den vellykkede demonstrasjonen av Washington - Baltimore - linjen, ble telegrafen bygget ut i takt med jernbaneutbyggingen i USA. Også i Europeiske land ble telegraflinjer bygget, og driftet av statlige selskaper.

På en internasjonal konferranse i Berlin i 1851, ble morsealfabetet revidert og andre nasjonale tegn som æ,ø og å ble lagt til alfabetet. Det eksisterte nå to forskjellige morsealfabet - ”American Morse Code” og ”International Morse Code”. American Morse Code var i bruk til 1920-årene, mens det internasjonale systemet ble brukt videre opp gjennom årene.

Også i Norge ble telegraflinjer bygget ut, og i 1865 var hele Norge knyttet sammen.

En annen oppfinnelse skulle vise seg å løfte telegrafien til nye høyder. Guglielmo Giovanni Maria Marconi hadde utviklet en oppfinnelse som kunne overføre signaler uten bruk av linjer. Radioen. En desemberdag i 1894 hadde han lykkes med å sende et signal fra en sender til en mottaker innendørs. I løpet av 1895 ble det eksperimentert utendørs, og avstanden mellom sender og mottaker økte raskt ved eksperimentering av forskjellige antenner. Avstanden på en "half-mile", som var spådd som den maksimale rekkevidde for radiobølger, ble raskt forbigått. I 1897 sendte Marconi morsesignaler over en avstand på 6 km. Den engelske kanal ble krysset med morsesignaler i 1899. I 1901 skjedde den første transatlantiske kommunikasjonen, og radiostasjoner ble bygget i flere land. Også i Norge ble den første radiostasjonen bygget på Sørvågen i Lofoten i 1906. Radiostasjonen hadde til hensikt å gjøre lofotfisket tryggere ved å varsle om uvær. Den kunne også varsle om fiskeforekomster, og derved dirrigere fiskebåtene til disse områdene.

All kommunikasjon var telegrafi, basert på morsekoden.

Fram til radioen, var telegrafien basert på elektiske signaler, med elektriske mottakere som skrev meldingene i form av prikker og streker på en papirstrimle som beveget seg over "blyanten". Etter radioens inntog, var elektriske signaler ikke hensiktsmessig, og morsesignalene ble sendt i form av lyd. Dette krevde ny kunnskap av mottakeren som måtte lære seg å tolke signalenes rytme og skrive ned bokstavene eller tegnene etter hver som de ble sendt.

Etter hvert ble det bygget ut både landstasjoner og stasjoner ombord på skip. De første årene var ikke trafikken regulert, og alle kunne sende telegrammer de betalte for.

I 1912 gikk passasjerskipet Titanic på et isfjell og sank. I kjølvannet av denne ulykken ble telegrafitjenesten evaluert og revidert. Det ble innført strenge reguleringer om hvilke meldinger som skulle ha prioritet og rutiner for lyttevakt på etablerte nødfrekvenser til fastsatte tidspunkt.

I flere 10-år var telegrafi den eneste kommunikasjonsform som hadde brukbar kvalitet over store avstander. Telefoni var tidlig en del av radiokommunikasjon, men atmosfæriske forhold gjorde at tale ofte "druknet" i støy. Morse derimot kunne høres gjennom all støy, og det menneskelige øret viste seg å være godt egnet til å skille ut de rytmiske signalene morsekoden utgjorde. Noen ganger kunne en høre svake rytmiske endringer i støyforholdet - ikke en eneste tone - og likevel oppfatte hva som ble sendt.

Morse avvikles som offisielt kommunikasjonsspråk

Spesielt siste halvdel av 1900-tallet skjedde det en revulosjonerende utvikling innen kommunikasjon. Både telefoni og fjernskriversamband. Fjernskrivere overtok telegrafiens plass. Morsekode, med varierende lengde på tegnene ble vanskelig for maskiner som trengte et strengere format på tegnene, og nye kodesystemer ble utviklet, så som "Baudot" for fjernskrivere og "ASCII" for datamaskiner. Etter hvert ble også de store radiostasjonene erstattet av satelittkommunikasjon (som også er radioforbindelser).

Datamaskinene gjorde for alvor sitt inntog fra midten av 1900-tallet, og bidro til en revulosjon av kommunikasjon, og datatrafikk har blitt mer og mer vanlig, og høyere og høyere hastigheter ble introdusert.

Her må det nevnes og understrekes at all trådløs kommunikasjon er en eller annen form for radiokommunikasjon.

Fra midten av 1980-tallet ble det ikke lenger utdannet telegrafister, og radioskolene ble lagt ned. Ombord på skip var det nå styrmennene, som med radiotelefoni og satellittkommunikasjon tok seg av kommuniksajonen med omverdenen.

I 1999 besluttet ITU (International Telecommunication Union) at telegrafi og morse ikke lenger var en nødvendig kommunikasjonsform, og den ble besluttet avviklet for offentlige formål. Etter 155 års tjeneste.

I 2000 ble Rogaland Radio stengt, og den 31. desember 2002 ble Vardø radio, som den siste norske kystradiostasjonen, stengt. Satellittkommunikasjon hadde tatt over funksjonen for disse radiostasjonene.

Bruk av morse i dag

Selv om morse er avviklet som et offisielt kommuniksajonsspråk, er det fremdeles i bruk blant radioamatører.

Språket er som nevnt et eneste som kan trenge gjennom "umulige" eller vanskelige radioforhold. Datatrafikk krever en voldsom stor båndbredde for overføring, og krever gode forhold. Tale krever ikke veldig stor båndbredde (ca 3000 Hz) men viser seg allikevel å være vanskelig å motta i spesielle forhold. Morse trenger nesten ikke båndbredde da kun bærebølgen kan nøkles.
I vanskelige forhold vil datakommunikasjon være det første som gir tapt. Dernest kommer tale, og telegrafi med morse vil være den kommunikasjonsformen som vil tåle mest. Gode telegrafister vil alltid klare å få en melding gjennom over radio.

Desverre er det færre og færre som behersker morse som kommunikasjonsform, og noen entusiaster kan kanskje holde liv i språket ennå en tid.

Dagens kommunikasjonssystemer er mangfoldige, enkle, tilgjengelige og har høy kvalitet, med lav utdanningsterskel (Du trenger ingen utdanning). Systemene er intuitive og virker på en fortreffelig måte. Da er det lett å la vær å lære seg et langsomt og høyterskelspråk.

På en annen side er dagens systemer avhengig av stor båndbredde og svært liten grad av forstyrrelser. Derfor er disse systemene svært sårbare, og svært lite skal til for at de slutter å virke.

Telegrafi, med morse, derimot....
La oss bare håpe at det fremdeles finnes noen som kan føre denne kunnskap videre i samfunnet.

Kildehenvisning

Wikipedia; Marconi, Samuel Morse, Morse

NRRL.no

Norsk telemuseum

Egen erfaring